Det kan gå mot svenske tilstander for turgåere på Sørlandet

Mange frykter økt innvandring av de mest smittefarlige skaumenn. Allerede sommeren 2013 slo NRK storalarm om skogflått-invasjon fra Sverige. Tre år senere dro Nettavisen til med «taigaflått»-alarm, så da forsto de fleste at noe alvorlig var på gang. «Dødsflåtten» var tidligere kun funnet i Finland, og hadde satt kursen vestover. Altså retning Norge. Den mest kreative kilden for dem som vil holde seg flått-oppdatert har likevel tradisjonelt vært Dagbladet, som nok allerede ligger i startgropen med det noen mener er i overkant advarende informasjon. Heller ikke Agderposten skal uten videre sette sitt lys under en skjeppe.

Den beste kilden til oppdatert informasjon er utvilsomt Flåttsenteret ved Sørlandet sykehus i Norge. Den nasjonale kompetansetjenesten gjør også en viktig innsats for å løse de mysterier som fortsatt finnes rundt flåttbårne sykdommer. Onsdag kunne Agderposten fortelle om prosjekt BorrSci, som startet for to år siden. Denne uken har 18 forskere vært samlet på Tromøy for å gå igjennom innhentede data. Øya er nok ikke tilfeldig valgt, siden den sterkt bidrar til at Arendal er den kommune her i landet hvor det sjeldne, flåttbårne TBE-viruset skal være mest utbredt. Prosjektets konklusjoner kan ikke ventes på lenge, men vil forhåpentlig gi ny kunnskap til bruk innen både diagnostikk og i behandlingen av sykdom og plager etter flåttbitt.

Nevrolog Randi Eikeland ved Flåttsenteret er også opptatt av å dempe overdreven frykt for flått. Selv i Arendal er sjansen for å bli alvorlig syk etter et flåttbitt, svært lav. Det er all grunn til å følge fornuftige forholdsregler og ta symptomer alvorlig, men vi omgir oss med langt større risikomomenter enn dette i dagliglivet.

Ingen flåttskrekk trenger derfor hindre oss i å ta skogen i bruk. Det finnes til og med folk i svenske skoger, der forekomsten av det sjeldne TBE-viruset, ifølge BorrSci-prosjektleder Harald Reiso, er mye mer vanlig enn her. Dette til tross for at langt flere svensker TBE-vaksinerer seg. Som for eksempel en forsommerdag i 2009, rett over grensen ved Svinesund. Ifølge Aftenposten sto da 380 mennesker i vaksinekø i Tanumshede, til tross for at viruset ikke noensinne var påvist i flåtten på det lille stedet. En TV-reportasje hadde skapt full panikk.

Det kan ofte være vanskelig å skjelne fakta fra skremsler. Ikke minst de som spres i sosiale medier. Den beste forsikring mot standhaftige myter og udokumentert behandlingsinformasjon finner du derfor på flåttsenteret.no.

Denne artikkelen stod på trykk i Agderposten lørdag 5 mai. Publisert her med tillatelse fra redaksjonen.