Snorre Stuen

Namn och titel?

Snorre Stuen, professor og seksjonsleder ved Seksjon for småfeforskning og husdyrhelse, Norges miljø – og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Jeg har jobbet med flått og flåttbårne sykdommer i 30 år, særlig med bakterien Anaplasma phagocytophilum og problemstillinger knyttet til varianter/stammer av bakterien, reservoar i naturen, persistens av bakterien hos vertsdyr, hvordan bakterien overlever i vertsdyret etc. I den sammenheng har jeg ofte brukt sauen som modelldyr.

Vad handlar din forskning om?

Anaplasma bakterien forårsaker sykdommen ”sjodogg” hos drøvtyggere som har vært og fortsatt er en av de store svøpene i saueholdet på Sør-Vestlandet (Norge). Sykdom forårsaket av denne bakterien er i de senere ti-årene påvist hos en rekke arter, deriblant hos hest, hund og menneske. Smittestoffet er svært utbredt i Norge i områder med flåtten Ixodes ricinus og undersøkelser tyder på at mer enn 300.000 lam hvert år blir smittet med sjodogg-bakterien og at dette kan medføre store tap i saueholdet på enkelte plasser. Forskningen hos oss har vært knyttet til å forstå bedre hvorfor smittestoffet er så utbredt, hvilke vertsdyr som er involvert og hva som skjer i kroppen hos smittede dyr. En av våre store mål har vært å utvikle en vaksine mot sykdommen. Kollega Erik G. Granqvist fikk i fjor NFR-penger for å se på muligheter for å lage en vaksine mot sjodogg og utprøving av ulike vaksine-kandidater skal skje hos oss i Sandnes. Her er ScandTick Innovation involvert.

Vad gör du just nu?

Akkurat nå planlegges innsamling og analysering av materialet fra dyr med hensyn på flåttbårne smittestoff innenfor ScandTick området. I tillegg planlegges en undersøkelse for å se på risikoen for flåttbitt i løpet av året samt og gjennomføre minst et vaksineforsøk senere i år. Her er vi igjen avhengig av midler fra ScandTick Inovation. Ellers er det mye administrasjon..

Hur kan forskningen vara till nytta för medborgaren?

Anaplasma forårsaker sykdom på menneske (human anaplasmose). Den ble første gang rapportert i USA (1994), men siden den gang er denne sykdommen registrert i en rekke land i Europa, særlig i Sverige og Slovenia. I USA er det rapportert over 9-10000 tilfeller av human anaplasmose, hvor rundt 3 % blir innlagt på sykehus og rundt 1 % dør. Hvor mange tilfeller vi for eksempel har i Norge er vanskelig å si noe sikkert om, spesielt siden sykdommen i hovedsak forårsake milde influensalignende symptomer. Ved NMBU Sandnes jobber vi blant annet med å kartlegge hvilke varianter/stammer av A. phagocytophilum som finnes i Norge og hvilke av disse kan forårsake sykdom på menneske. Anaplasma-infeksjoner på menneske her i landet kan være underdiagnostisert og det er derfor viktig å kartlegge den reelle forekomst og betydning av infeksjonen på vår art. I tillegg er samtidig infeksjon med andre flåttbårne smittestoff (såkalt co-infeksjoner) viktig å ta tak i. Flått kan bære flere smittestoff på en gang. Lam kan blant annet være smittet samtidig med flere stammer/varianter av Anaplasma-bakterien. Det er rapporter hos menneske som tyder på at en samtidig Anaplasma- og Borrelia-infeksjon kan gjøre at Borrelia-infeksjonen lettere blir generalisert og dermed kan få et mer alvorlig forløp. Dette vil bli undersøkt nærmere innen ScandTick Innovation.

Varför är du intresserad av detta?

Både flått i seg selv og de smittestoffene den kan overføre er svært spennende temaer. Hvordan kan flåtten overleve i naturen og hvordan er det mulig å sitte på et versdyr i bortimot fjorten dager uten å bli ”avstøtt” av vertsdyrets immunapparat. Hvordan kan for eksempel bakterier overleve i vertdyr i flere år uten å bli ødelagt av vertsdyrets immunitetsrespons? I tillegg, er det mulig å lage en vaksine mot sjodogg på sau, hvor det er påvist svært mange varianter/stammer av Anaplasma bakterien? Dette er bare noen par spørsmål som vil være spennende å undersøke nærmere.

Varför började du forska?

Jeg er svært glad i dyr og har derfor studert både biologi, zoologi og veterinærmedisin. Har alltid følt behov for fordypning, og var så heldig i sin tid at jeg fikk en stipendiatstilling på flåttbårne sykdommer på sau. Det var starten på min forsking.

Vad gör du på fritiden?

Fortiden har jeg svært lite fritid. Før danset jeg folkedans og sang i kor, nå er det mest familie og jobb døgnet rundt. Jeg skriver forresten dikt.